Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

forreste eller bakerste del av et fartøy

adjektiv

norrønt skarpr

som skjærer godt;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
- en skarp kniv;
- skarpe klør;
- en skarp fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
- en skarp vinkel;
- skarpe svinger
klar og tydelig;
markert
Eksempel
- skarpe ansiktstrekk;
- et skarpt fotografi;
- trekke en skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
gjennomtrengende;
blendende, sterk;
kvass (2, 2)
Eksempel
- skarp vårluft;
- en ost med skarp lukt;
- snakke med skarp stemme;
- skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Eksempel
- flate jorder med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
god
Eksempel
- ha skarpt syn;
- ha et skarpt øre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Eksempel
- hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs;
kvass (2, 5)
Eksempel
- få skarp kritikk;
- gi en skarp irettesettelse;
- være under skarp bevoktning;
- det var skarp konkurranse mellom dem
- brukt som adverb:
  se skarpt på noen
som har prosjektil
Eksempel
- skarpe skudd
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
rask, hurtig
Eksempel
- en skarp seilas;
- det gikk i skarpt trav

en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det skarpt til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø