sjel
substantiv hunkjønn eller hankjønn
Opphav
trolig fra gammellavtysk eller gammelfrisiskBetydning og bruk
- åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville;
Eksempel
- få ro i sjelen;
- legge hele sin sjel i noe
- åndelig del av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Eksempel
- be for sin sjels frelse;
- sverge ved sin sjels salighet
- person eller produkt som får i gang noe (handling eller følelser)
Eksempel
- være sjelen i et foretakende;
- diktene hans mangler sjel
- menneske, individ
Eksempel
- være en enkel sjel;
- jeg har ikke fortalt en sjel om dette
Faste uttrykk
- en sjel og en skjorteperson uten eiendeler
- en sunn sjel i et sunt legemegod psykisk helse i en frisk og sterk kropp
- ikke en levende sjelikke et eneste menneske;
ingen- det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
- med liv og sjelhelt og fullt
- gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
- to sjeler og en tankedet at to tenker på det samme