Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rotte 2

verb

Opphav

fra tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

rotte seg sammen
slå seg sammen for å skade noen, gjøre ugagn eller lignende

rotte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
Eksempel
- han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

rottene forlater det synkende skipet
(dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
ta rotta på
knekke (2, 3), overvinne;
sette ut av spill

Fant du ordet du lette etter?