Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘enøyd’, av latin mono- og oculus ‘øye’; jamfør mono- og mon-

Betydning og bruk

enkelt brilleglass til å feste i den ene øyekroken;

til forskjell fra binokkel

Fant du ordet du lette etter?