minutt
substantiv intetkjønn
Opphav
fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (2Betydning og bruk
- tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;forkortet min
Eksempel
- 1 minutt = 60 sekunder;
- bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
- det er gjort på noen minutter
- vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)
- som etterledd i ord som
- bueminutt
Faste uttrykk
- på minuttetmed det samme;
presis - ta seg fem minutterta seg en kort pause
- han tok seg fem minutter fra arbeidet