Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt mergr

myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
Eksempel
- suge margen ut av suppebeinet
- - beinmarg
  - ryggmarg
indre del av et organ;
til forskjell fra bark (1, 2)
i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
viktig del av noe;
kjerne (1, 2);
kraft (1, 4), styrke (1, 1)
Eksempel
- det er marg i gutten

den forlengede margen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
gjennom marg og bein
inn til det innerste (så det gjør vondt)
skriket gikk gjennom marg og bein

substantiv hankjønn

av latin margo ‘kant, rand, grense’

ubeskrevet vertikal rand på en tekstside