kreditt
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom italiensk, fra latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditereBetydning og bruk
- økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)Eksempel- han hadde ikke kreditt i banken
 
- utsettelse med betalingEksempel- gi noen kreditt på toll og avgifter
 
- pengehjelp, lån (2, 2)Eksempel- få en kreditt på 100 000 kr i banken
 
- respekt, ære, rosEksempel- spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse
 
Faste uttrykk
- på kredittmot å betale senere- kjøpe noe på kreditt