Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

regel, forskrift (i den katolske kirke)
skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
til forskjell fra apokryf (1
liste over helgener
flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
Eksempel
- ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
Eksempel
- norsk litteraturs kanon;
- verdenslitteraturens kanon

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

artillerivåpen som skyter med flat kulebane
Eksempel
- fyre av en kanon
apparat, maskin(del) som skyter ut noe
- - snøkanon
  - vannkanon
hardt skudd i ballspill
Eksempel
- sende inn en kanon oppe i vinkelen
toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
Eksempel
- alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

løs kanon
person som handler på uforutsigelig måte
han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
skyte spurv med kanoner
bruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak
som skutt ut av en kanon
med svært stor fart

kanon 3

adjektiv

Betydning og bruk

svært bra
Eksempel
- det landslaget presterte var kanon;
- løpet var helt kanon
overstadig ruset
Eksempel
- han er kanon
brukt som forsterkende adverb: svært
Eksempel
- være kanon full

Fann du ordet du leita etter?