kanin
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin cuniculusBetydning og bruk
- dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein;Oryctolagus cuniculus
- kaninkjøtt
Eksempel
- spise kanin
Faste uttrykk
- trekke kaniner opp av hattenstadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
- yngle som kanineryngle mye og ofte