jeger
substantiv hankjønn
Opphav
fra lavtysk; jamfør jageBetydning og bruk
- dyr som jager andre dyr;rovdyr
Eksempel
- jerven er en slu og var jeger
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
- i ord som
- autografjeger
- skjørtejeger
- infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende