Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bløt 1, bløyt

substantiv ubøyelig

Opphav

Faste uttrykk

i bløt
dekket med vann eller annen væske for å mykgjøres eller gjennombløtes
legge tøyet i bløt;
ertene skal ligge i bløt over natta
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

fuktig, våt
Eksempel
- være bløt til skinnet;
- bløt snø
som lett gir etter for trykk;
myk (1)
Eksempel
- bløtt metall;
- den bløte ganen
flau, tåpelig, sløv
Eksempel
- han forteller bløte vitser
om person: lett å røre eller skremme;
nærtakende
Eksempel
- hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

bløt om hjertet
følelsesmessig beveget;
rørt
bløt på pæra
sløv
bløte konsonanter
konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
til forskjell fra harde konsonanter
bløtt vann
kalkfattig vann
den bløte kyststripe
dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger

Fann du ordet du leita etter?