balanse
substantiv hankjønn
Uttale
balanˊse; balanˊgseOpphav
fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’Betydning og bruk
- vektstang(system) til å holde noe i likevekt
Eksempel
- balansen i et ur
- (evne til) likevekt
Eksempel
- holde, miste balansen;
- være ute av balanse;
- turnere har god balanse
- i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
Eksempel
- finne en god balanse mellom jobb og fritid;
- balansen mellom tilbud og etterspørsel
- oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
Eksempel
- sette opp balanse ved årsskiftet
- likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
Eksempel
- regnskapet viser balanse