sær
adjektiv
Opphav
norrønt sér, opprinnelig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen sikBetydning og bruk
- som skiller seg ut;egen, rar;spesiell
Eksempel
- være sær av seg;
- ha sære meninger
- vanskelig å gjøre til lags;mutt, furten
Eksempel
- nå må du ikke bli sær