Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

norrønt nafn

ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
Eksempel
- fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
- en kvinne ved navn Anne Haug;
- mange har to navn som etternavn;
- oppgi fullt navn;
- jeg har glemt navnet på hotellet;
- som artist går hun under navnet Victoria;
- plantearten fikk navn etter oppdageren;
- hunden lyder navnet Fido;
- merke matboksen med navn;
- sette regningen på firmaets navn;
- reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
- - etternavn
  - fornavn
  - mellomnavn
  - pikenavn
navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
tilnavn, klengenavn, kjælenavn
Eksempel
- navnet de ropte, såret henne utrolig
navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
navnetrekk, signatur (2), underskrift
Eksempel
- sette navnet sitt under et dokument;
- navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
omdømme, ry (1
Eksempel
- forretningen har et godt navn;
- miste sitt gode navn og rykte

få et navn
bli kjent, berømt
forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
gå under navnet/navn av
bli kalt
bygget går under navnet Diamanten;
en mann som går under navn av Hippien
i noens/noes navn
- på vegne av noen eller noe;
  med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
  i Guds navn døper jeg deg;
  i kongens navn befaler vi deg;
  gripe inn i lovens navn;
  si noe i sannhetens navn
- brukt i forsterkende uttrykk
  men i himmelens navn, gjør leksene nå!
  i all verdens navn!
i navnet
tilsynelatende;
på papiret
selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
kalle/nevne noe ved dets rette navn
si sin mening rett ut
la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
kjenne noen/noe på navn
vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
de kjente henne bare på navn
mer i navnet enn i gavnet
mer i ord enn i handling
være leder mer i navnet enn i gavnet
navnet skjemmer ingen
det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam