Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

markeˊre

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (

gjøre lett synlig eller kjennelig;
vise med tegn;
poengtere
Eksempel
- markere skiløypa med røde bånd;
- vi må markere jubileet med en fest;
- hunden markerte at den var på sporet
i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
Eksempel
- hun markerte motspilleren under alle innkast
være et synlig tegn for;
stå for;
signalisere
Eksempel
- de markerte sin protest ved å forlate møtet;
- skiltet markerer full stopp;
- møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

markere seg
vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
han skal alltid markere seg på møtene;
hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort