lunnende
substantiv intetkjønn
lunnender
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’Betydning og bruk
rettighet eller fordel som hører til en jordeiendom;
Faste uttrykk
- med lut og lunnendemed alt som hører til eiendommen;
med lut og lunner- hun fikk hele gården med lut og lunnende