Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;

til forskjell fra vokal (

Eksempel

stemte og ustemte konsonanter;
vokaler og konsonanter

Fant du ordet du lette etter?