Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

klimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klima

Betydning og bruk

toppunkt på et forløp med stigende intensitet;

høydepunkt, topp (, 5), kulminasjon (1)

Eksempel

konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
dramaet når sitt klimaks i siste akt

Fant du ordet du lette etter?