bosetter, busetter
substantiv hankjønn
Betydning og bruk
- person som slår seg ned på ubygd land;
Eksempel
- jorda ble kultivert av områdets første bosettere
- person som slår seg ned i et område som hovedsakelig eller opprinnelig er bebodd av en annen folkegruppe;
Eksempel
- de israelske bosetterne på Vestbredden;
- urbefolkningen ble fordrevet av europeiske bosettere