begivenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Uttale
bejiˊvenhetOpphav
etter tysk Begebenheit, opprinnelig ‘det som skjer’; jamfør begiBetydning og bruk
noe som skjer;
betydningsfull hendelse
Eksempel
- en lykkelig begivenhet;
- en historisk begivenhet;
- ha store begivenheter i vente;
- avvente begivenhetenes gang;
- la oss ikke foregripe begivenhetenes gang