Bokmålsordboka
diakritisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| diakritisk | diakritisk | diakritiske | diakritiske |
Uttale
diakriˊtiskOpphav
av gresk diakrinein ‘skille, skjelne’Faste uttrykk
- diakritisk tegnprikk, ring, strek, hale eller lignende som blir satt over eller under en bokstav for å klargjøre lydverdien eller for å skille ellers like ord