Artikkelside

Bokmålsordboka

diakon

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en diakon	diakonen	diakoner	diakonene

Opphav

fra gresk ‘tjener, prestemedhjelper’; samme opprinnelse som degn

Betydning og bruk

person med bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller pedagogikk og mastergrad i diakoni som utfører sosialt arbeid
Eksempel
- arbeide som diakon i en menighet
om utenlandske forhold: lavere geistlig