Bokmålsordboka
inkriminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inkriminere | inkriminerer | inkriminerte | har inkriminert | inkriminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inkriminert + substantiv | inkriminert + substantiv | den/det inkriminerte + substantiv | inkriminerte + substantiv | inkriminerende |
Betydning og bruk
- beskylde eller sikte for en forbrytelse eller ulovlighet
- gi opplysninger som beviser at noen er skyldig i en forbrytelse eller ulovlighet
Eksempel
- de nye opplysningene inkriminerer de mistenkte
- brukt som adjektiv
- inkriminerende opplysninger