Bokmålsordboka
standupkomiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en standupkomiker | standupkomikeren | standupkomikere | standupkomikerne |
Betydning og bruk
person som driver med standup (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en standupkomiker | standupkomikeren | standupkomikere | standupkomikerne |