Bokmålsordboka
hijab, hidsjab
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hidsjab | hidsjaben | hidsjaber | hidsjabene |
en hijab | hijaben | hijaber | hijabene |
Opphav
fra arabisk ‘slør, forheng’Betydning og bruk
tørkle som muslimske kvinner dekker håret, halsen og skuldrene med