Bokmålsordboka
detronisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å detronisere | detroniserer | detroniserte | har detronisert | detroniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| detronisert + substantiv | detronisert + substantiv | den/det detroniserte + substantiv | detroniserte + substantiv | detroniserende |
Opphav
gjennom latin thronus; fra gresk thronos ‘trone’Betydning og bruk
- støte fra tronen;
Eksempel
- kongen ble detronisert
- i overført betydning: frata lederposisjonen
Eksempel
- bli detronisert av den hardeste konkurrenten
- brukt som adjektiv
- en detronisert skikonge