Bokmålsordboka
detasjere 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å detasjere | detasjerer | detasjerte | har detasjert | detasjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| detasjert + substantiv | detasjert + substantiv | den/det detasjerte + substantiv | detasjerte + substantiv | detasjerende |
Opphav
fra fransk ‘løsgjøre’; jamfør attachereBetydning og bruk
skille ut et detasjement fra hovedstyrken