Bokmålsordboka
duppeditt, dippedutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dippedutt | dippedutten | dippedutter | dippeduttene |
| en duppeditt | duppeditten | duppeditter | duppedittene |
Opphav
fra danskBetydning og bruk
liten gjenstand eller innretning som det kan være vanskelig å sette navn på
Eksempel
- elektroniske duppeditter er årets julegave