Bokmålsordboka
destillere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å destillere | destillerer | destillerte | har destillert | destiller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| destillert + substantiv | destillert + substantiv | den/det destillerte + substantiv | destillerte + substantiv | destillerende |
Uttale
destileˊreOpphav
av latin de- og stillare ‘dryppe’Betydning og bruk
- rense en væske eller skille væsker med forskjellig kokepunkt ved fordamping (og fortetning)
Eksempel
- destillere sprit
- i overført betydning: trekke fram
Eksempel
- destillere en problemstilling