Bokmålsordboka
green
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en green | greenen | greener | greenene |
Uttale
grinOpphav
av engelsk (putting) green, av green ‘grønn’Betydning og bruk
slett og kortklippet område rundt hull på golfbane