Bokmålsordboka
dikotomisk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
dikotomisk | dikotomisk | dikotomiske | dikotomiske |
Betydning og bruk
som er delt i to;
som utgjør en dikotomi (1)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
dikotomisk | dikotomisk | dikotomiske | dikotomiske |