Bokmålsordboka
dervisj
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dervisj | dervisjen | dervisjer | dervisjene |
Opphav
gjennom tyrkisk; fra persisk darwish ‘tigger’Betydning og bruk
medlem av et religiøst brorskap innen islam