Bokmålsordboka
etterkant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en etterkant | etterkanten | etterkanter | etterkantene |
Faste uttrykk
- i etterkantetterpå, i ettertid
- de bad om unnskyldning i etterkant;
- i etterkant av møtet kom det mange reaksjoner