Bokmålsordboka
dekomponere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dekomponere | dekomponerer | dekomponerte | har dekomponert | dekomponer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dekomponert + substantiv | dekomponert + substantiv | den/det dekomponerte + substantiv | dekomponerte + substantiv | dekomponerende |
Uttale
deˊkomponere; dekomponeˊreOpphav
nydanning av de- og komponereBetydning og bruk
bryte ned eller spalte (2 i mindre enheter;
oppløse (2) eller bli oppløst