Bokmålsordboka
dekan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dekan | dekanen | dekaner | dekanene |
Opphav
fra latin; samme opprinnelse som dekanusBetydning og bruk
- leder for et fakultet på universitet eller høyskole;
- i katolsk eller anglikansk tradisjon: leder for et område, domkapittel, kardinalkollegium eller lignende;
Eksempel
- dekan for kardinalkollegiet