Bokmålsordboka
degenerere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å degenerere | degenererer | degenererte | har degenerert | degenerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| degenerert + substantiv | degenerert + substantiv | den/det degenererte + substantiv | degenererte + substantiv | degenererende |
Uttale
degenereˊreOpphav
av latin degener ‘vanslekte’, av de- og genus ‘slekt’; jamfør de-Betydning og bruk
- om art, organ eller lignende: utvikle seg negativt;bli gradvis dårligere
Eksempel
- lokale laksestammer degenereres
- brukt som adjektiv
- degenererte og pjuskete ulver;
- degenererende sykdommer som alzheimer og parkinson
- forfalle moralsk eller åndelig
Eksempel
- degenerere som menneske
- brukt som adjektiv
- degenerert kunst