Bokmålsordboka
deformere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deformere | deformerer | deformerte | har deformert | deformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| deformert + substantiv | deformert + substantiv | den/det deformerte + substantiv | deformerte + substantiv | deformerende |
Uttale
deformeˊreOpphav
fra latinBetydning og bruk
forandre formen på, ofte på et uheldig vis
Eksempel
- foten ble deformert i ulykken;
- materialet deformeres sakte