Bokmålsordboka
debutere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å debutere | debuterer | debuterte | har debutert | debuter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| debutert + substantiv | debutert + substantiv | den/det debuterte + substantiv | debuterte + substantiv | debuterende |
Uttale
debuteˊreOpphav
fra fransk; jamfør debutBetydning og bruk
stå fram eller gjøre noe for første gang
Eksempel
- debutere med en roman;
- debutere 17 år gammel;
- debutere i Aulaen;
- debutere på landslaget