Bokmålsordboka
kløtsje, clutche
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å clutche | clutcher | clutcha | har clutcha | clutch! |
| clutchet | har clutchet | |||
| å kløtsje | kløtsjer | kløtsja | har kløtsja | kløtsj! |
| kløtsjet | har kløtsjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| clutcha + substantiv | clutcha + substantiv | den/det clutcha + substantiv | clutcha + substantiv | clutchende |
| clutchet + substantiv | clutchet + substantiv | den/det clutchede + substantiv | clutchede + substantiv | |
| den/det clutchete + substantiv | clutchete + substantiv | |||
| kløtsja + substantiv | kløtsja + substantiv | den/det kløtsja + substantiv | kløtsja + substantiv | kløtsjende |
| kløtsjet + substantiv | kløtsjet + substantiv | den/det kløtsjede + substantiv | kløtsjede + substantiv | |
| den/det kløtsjete + substantiv | kløtsjete + substantiv | |||
Uttale
kløtˋsjeBetydning og bruk
bruke kløtsj (2)
Eksempel
- kløtsje og gire