Bokmålsordboka
changere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å changere | changerer | changerte | har changert | changer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| changert + substantiv | changert + substantiv | den/det changerte + substantiv | changerte + substantiv | changerende |
Uttale
sjangsjeˊreOpphav
av fransk changer ‘skifte’Betydning og bruk
i ridning: få en hest over fra høyre galopp til venstre og omvendt, eller fra én sidebøyning til den motsatte