Bokmålsordboka
børnskap
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en børnskap | børnskapen | børnskaper | børnskapene |
Opphav
beslektet med norrønt byrja ‘høre til’; jamfør -skapBetydning og bruk
utstyr til fangst på fiskebåt, særlig garn
Eksempel
- båt og børnskap