Bokmålsordboka
-børing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -børing | -børingen | -børinger | -børingene |
Opphav
jamfør norrønt byrðingr ‘handelsskip, lastebåt’; av bord (2Betydning og bruk
- etterledd i navn på visse båttyper;i ord som fembøring
- person fra det stedet som førsteleddet nevner;i ord som askerbøring og røykenbøring