Bokmålsordboka
bønnhøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bønnhøre | bønnhører | bønnhørte | har bønnhørt | bønnhør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bønnhørt + substantiv | bønnhørt + substantiv | den/det bønnhørte + substantiv | bønnhørte + substantiv | bønnhørende |
Betydning og bruk
la noen få en bønn oppfylt
Eksempel
- bli bønnhørt;
- Herren bønnhørte henne