Bokmålsordboka
butte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å butte | butter | butta | har butta | butt! |
| buttet | har buttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| butta + substantiv | butta + substantiv | den/det butta + substantiv | butta + substantiv | buttende |
| buttet + substantiv | buttet + substantiv | den/det buttede + substantiv | buttede + substantiv | |
| den/det buttete + substantiv | buttete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk butten; beslektet med butt (2Betydning og bruk
- støte imot eller komme borti (så det bremser eller stopper)
Eksempel
- knærne butter mot forsetet
- i overført betydning: gå trått;støte på hindringer
Eksempel
- nå butter det både privat og på jobb
- legge eller møtes butt i butt
Eksempel
- bjelkene butter over mellomveggen
Faste uttrykk
- butte imotgå trått
- ikke miste troen når det butter imot;
- det buttet imot økonomisk