Bokmålsordboka
busemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en busemann | busemannen | busemenn | busemennene |
Opphav
fra lavtysk; førsteleddet samme opprinnelse som tysk Butz ‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’Betydning og bruk
Eksempel
- en politisk busemann
Eksempel
- et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
- størknet snørrklump;