Bokmålsordboka
bumerang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bumerang | bumerangen | bumeranger | bumerangene |
Opphav
av engelsk boomerang, opprinnelig fra et australsk språkBetydning og bruk
- flatt, buet kastevåpen som kastes slik at det går i en bue og vender tilbake til utgangspunktet når det ikke treffer målet
- i overført betydning: uttalelse eller handling som slår tilbake (og har motsatt virkning enn den ønskede)
Eksempel
- beskyldningen viste seg å bli en bumerang