Bokmålsordboka
buffo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en buffo | buffoen | buffoer | buffoene |
Opphav
fra italiensk ‘komisk, latterlig’Betydning og bruk
operasanger som synger komiske roller;
jamfør buffoopera