Bokmålsordboka
bronkie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bronkie | bronkien | bronkier | bronkiene |
Opphav
gjennom senlatin bronchi, flertall av bronchus; fra gresk bronkhos ‘rør’Betydning og bruk
luftvei fra det stedet der luftrøret deler seg, til de mindre endeforgreningene i lungene
Eksempel
- betennelse i bronkiene