Bokmålsordboka
brim
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et brim | brimet | brim | brimabrimene |
Opphav
norrønt brimBetydning og bruk
kraftig sjø med bølger som slår mot land;
Eksempel
- brim og brott
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et brim | brimet | brim | brimabrimene |