Bokmålsordboka
breste 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å breste | brester | bresta | har bresta | brest! |
| brestet | har brestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bresta + substantiv | bresta + substantiv | den/det bresta + substantiv | bresta + substantiv | brestende |
| brestet + substantiv | brestet + substantiv | den/det brestede + substantiv | brestede + substantiv | |
| den/det brestete + substantiv | brestete + substantiv | |||
Opphav
norrønt bresta ‘få til å briste’Betydning og bruk
- lage eller få brist i
Eksempel
- breste et ribbein
- få melk til å skille seg og danne ostestoff og myse;jamfør breste (1
Eksempel
- breste melk